Har du en drill?

Ja, har du en drill liggende i boden/kjelleren/garasjen? Visste du at en gjennomsnittlig drill brukes i totalt 15 minutter – i løpet av hele sin levetid? Tenk om vi kunne delt på drillen. Eller på alt det andre vi bare trenger av og til.

Sivilarkitekt Emilie Bergrem i Asplan Viak delte noen interessante tanker om å dele da jeg intervjuet henne for den siste utgaven av Ditt Bate (medlemsbladet til Bate Boligbyggelag). Det handler om hvordan vi skal få folk til å ville bo tett i denne regionen vår, der eneboligen så lenge har stått sterkt.

“Man må få noe igjen for å gi avkall på eneboligen – og det man kan få igjen, er goder man kan dele på. Det blir enklere å gi avkall på ekstra plass og hage, hvis man i et boligprosjekt kan få tilgang til parker og lekeplasser, gjesterom, treningsrom, fellesrom til fest og samlinger, storkjøkken, kino, sykkelkjeller og verktøysbod, skildrer Bergrem, og påpeker at mye av den gode plassen folk ønsker, brukes til ting man ikke trenger å eie.”

ditt_Bate_4_14_rosenli-page-001 ditt_Bate_4_14_rosenli-page-002
Sivilarkiktekt Emilie Bergrem og familien Tveit i Rosenli deler sine tanker om å bo i høyden, i siste nummer av Ditt Bate. 

Fra 2012 til nå i sommer var vår familie så heldige å få lov til å bo i millionbyen Busan i Sør-Korea. Når 50 millioner mennesker skal presses inn på en landmasse tilsvarende Islands størrelse, sier det seg selv at å boltre seg i en massiv enebolig med diger hage er fullstendig urealistisk. I Sør-Korea, som i andre tett befolkede deler av verden, bor man i høyden. Vår familie på fem fikk derfor en fantastisk sjanse til å oppleve topp moderne skyskraperliv fra vår leilighet i 65. – sekstifemte – etasje i boligprosjektet I-Park. I-Park består av tre skyskrapere (på hhv 46, 66 og 72 etasjer) rett ved Haeundae Beach i Busan.

Dette var Bergrems visjoner i praksis. For om leiligheten var rålekker og stor, så hadde vi ikke egen tv-stue, spisestue eller hage. Det vi imidlertid hadde full tilgang til, var treningssenter i 50. etasje (med en fantastisk utsikt over sjøen). Barna våre, som var mellom 2 og 6 år den tiden vi var der, hadde åtte _fantastiske_ lekeplasser et steinkast unna inngangsdøra vår. I-park og de andre leilighetskompleksene i Marine City, som området der vi bodde heter, bød på forskjellige fasiliteter som svømmebassenger, karaokerom, felles kino (som man kunne leie til en billig penge), bordtennisrom, møterom, gjesterom til utleie, innendørs golf, innendørs lekerom til småbarna vinterstid, fellesarealer der de gamle kunne samles (“silver room” etter seniorenes hårfarge!) … Det var svære utendørs samlingssteder der barna lekte, gikk på rulleskøyter og hoppet tau etter skolen, mens foreldrene kunne vente med en kaffe eller “gimbap” fra noen av ørten forskjellige kafeene og spisestedene på området.

 

Livet i en fremtidsvisjon-page-001 Livet i en fremtidsvisjon-page-002 Livet i en fremtidsvisjon-page-003
Jeg skrev om skyskraperlivet til EiendomsMegler 1s boligavis. Trykk på bildene hvis du vil lese!

Det var derfor morsomt å høre Stavanger-arkitekt Bergrems visjoner om hvordan man kan bo tett i Stavanger, og tenke tilbake til skyskraperlivet. At man kan få til noe lignende her i regionen, er jeg overbevist om. Og tenk å slippe å eie ting man bare skal bruke i et kvarter …

***
PS! Til denne utgaven av Ditt Bate fikk jeg også møte en fornøyd nyinnflyttet familie på Tasta – og skrevet om hva man må huske på når man skal benytte seg av boligbyggelagets forjøpsrett.

ditt_Bate_4_14_forkjøpsrett-page-001 ditt_Bate_4_14_rustabakken-page-001 ditt_Bate_4_14_rustabakken-page-002

Advertisements

Hva mener du?

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: